Det tok tid før europeiske okkultister begynte å interessere seg for tarotkort. Blant de første som gjorde, var fransk/sveitsiske Antoine Court de Gebelin (1725-1785). Arkeolog, frimurer og okkultist. I boken Le Monde Primitif fra 1781 var hans påstand at de spåkort sigøynerne var kjent for å bruke, var rester av Thoths bok, bragt ut av Egypt av romerne. Altså den egyptiske myten. De Gebelin utviklet sin egen tarotkortstokk og var den som skriftlig satte ned de ulike kortenes betydning.
Nok en franskmann utviklet tarot videre. Handelsmannen og okkultinteresserte Jean Baptiste Alliette (1738-1791) gav under pseudonymet Etteilla ut tre bøker om tarot mellom 1775-90. (Med lange og vanskelige franske titler a la: Manière de se récréer avec le jeu de cartes nomées Tarots.) Som de Gebelin trodde han på den egyptiske opprinnelse, og fremhevet den i sine bøker. Alliette konstruerte flere sett tarotkort, og bidro mye gjennom sin nedskriving av kortbetydninger og tolkningsmetoder. Gjennom sine bøker og sitt selskap for studiet av tarot, spredte han interessen for tarot til vide kretser i den franske kultur.
Den tredje franskmannen - Alphonse Louis Constant (1810 - 1875) med pseudonymet Eliphas Levi - knyttet tarotkortene til kabbala: Store Arkanas kort til det hebraiske alfabet, lille arkanas til elementene og den vanligste hebraiske formen for Guds navn: YHVH (יהוה). Levi konstruerte også en tarotstokk som Osvald With tegnet. Levi endret rekkefølgen på Store Arkana, idet han plasserte Narren mellom Dommen og Universet.
| 
| Okkultisme/1 av 2
