Den andre historien forteller at tarotkortene ble konstruert av det 7. århundres vise menn. Da biblioteket i Aleksandria i Egypt brant i 646, gikk mye kunnskap tapt. For å unngå et tilsvarende tap ved en lignende katastrofe ble tarotkortene konstruert. Og konstruert slik at de inneholdt all verdens visdom. Ikke utlagt for alle og enhver, men likevel åpenbar for den som evnet å se.
Romerne blir i begge myter tilskrevet æren for å ha spredd kortene ut over hele det romerske imperium.
En variant av de egyptiske opprinnelsesmyter er den egyptisk/greske. Grekerne fant tarotkortene blant Egypts prester. I den greske myten er fortsatt kortene konstruert av Thoth. Grekerne forbandt Thoth med sin egen budbringergud Hermes, og endret kortene i samsvar med de elyseiske mysterier. Disse kortene ble spredd i Europa av sigøynerne. Sigøynerne får også æren for å ha oppdaget tarotkortene i India, og for å ha tatt dem med seg derfra.
Men dette er mytenes verden. Det vi vet er at spillkort var i bruk i Kina og India i det 11. århundre. Ettersom Gutenberg og boktrykkerkunsten fortsatt var noen århundrer frem i tid, var ikke kort allemannseie. Men i de riktige kretser ble håndlagede kort brukt som underholdning. Vi vet også at sigøynerne kom til Europa mellom det 12. og det 14. århundre. Sigøynere ble alt i de tider kjent for sine spådomskunster og evner til å se det som er skjult. Sigøynernes gamle navn for kortspill var TAR. Om de likevel skal ha æren for Europas kjennskap til tarotkort eller spillkort i det hele, kan man bare spekulere i.| 
| 
